Paristuren som ikke ble helt som forventet

Tirsdag morgen klokka 04.30 ringte vekkerklokka. Jeg spratt opp av senga (haha, som om) og dabbet rundt i huset. Endelig var det 24. juni og eldstejenta og jeg skulle til Paris. Mannen skulle kjøre oss på flyplassen og koffertene sto nesten klare. Bare nesten. Jeg klarer aldri å ha alt tørt til avreise, så det er alltid noe som må oppi kofferten minuttene før lokket lukkes.
Vi samlet sammen pikk og pakk og endelig var vi på vei. Jeg var småkvalm og magen romlet, men hva annet kan man vente på den tiden av døgnet. Koffertene ble sjekket inn og vi var på vei til Paris, ja men jeg måtte bare en tur på toalettet først. Magen levde sitt eget liv. Fnys!
På turen ble vi servert SAS sin lekre frokost og frøkna sperret opp øynene når hennes sunn-mat-nazimamma bestilte Cola. Tenke seg til Cola før klokka sju om morgenen? Mammaen som ikke drikker brus i helgene en gang! Men Cola hjelper mot kvalme, og nå var jeg virkelig kvalm. På flyturen avla jeg toalettet to besøk og registrerte at det var store toaletter med vindu. Nå begynte det å demre for meg at medlemmene i den tusenfot eller meterklubben kanskje kan få til aktiviteter på toalettet likevel.
Mellomlanding i Oslo en time. To toalettbesøk, innbakt pizza i veska og svett mamma. Å puste i firkant ble nødvendig og jeg fikk strenge blikk av en mann som sikkert trodde at jeg var beruset tidlig om morgenen med en unge på slep.
På flyet til Paris steg kvalmen, men chips og Cola (og min datters måpende ansiktsuttrykk til mammaens kosthold) gjorde meg litt bedre. Lur som jeg var hamstret jeg cips og Cola til togturen. Og det var på togturen det begynte for alvor. Jeg svettet virkelig, følte at jeg skulle besvime og drakk Cola og vann som en gal. Vi byttet til metroen og da vi kom opp i gata der hotellet var trodde jeg skulle dø. 25 grader, full sol og jeg var våt av svette med boblende mage og en kvalme som jeg ikke hadde kjent siden yngstejenta hadde bolig i min mage. Godt det er mange benker i Paris. Jeg trengte dem de 300 metrene det var til hotellet.
Og endelig var vi på rommet. Jeg datt sammen i senga og sa til frøkna at hun kunne gjøre hva hun ville så lenge hun var på rommet. To timer med toalettbesøk, kvalme, svette (på tross av aircondition) og halvsoving gikk fort også stablet jeg meg på beina. Jeg kunne jo ikke sende 11-åringen ut i Paris alene for å kjøpe mat og stakkars frøkna kjedet seg nok veldig. Jeg gikk som en pensjonist til en skobutikk jeg visste om og lot frøkna få ta seg ut. Et par sko og noen smykker gjorde dagen for henne. Da hun fikk handle på McDonalds var hun lykkelig (jammen svarer det seg å holde stram linje i hverdagen slik at man kan glede med enkle midler når det kniper på) og Cola, juice, snop og frukt på supermarkedet toppet dagen for henne.
Min dag ble toppet av å se på henne (den store jenta mi) sitte foran vinduet å spise og kose seg selv om den første dagen ikke ble som vi hadde håpet.



Dagen etter var mye bedre. Heldigvis. Dog ikke så god at mor våget seg på toget til Versailles. Vi tok metroen noen stasjoner og endte opp ved Eifelltårnet. Heldigvis oppdaget vi franskmennenes avslappede parkliv. Det passet godt for en småsvett, men dog ikke kvalm mamma. Vi fikk også sett Notre-Dame og spist is.







Vi bodde i Le Marais-området og på vei til restaurant om kvelden måtte jeg bare vise frøkna Place des Vosges. Jeg synes at den parken er så nydelig. Paret på bildet stilte seg opp da jeg tok frem kamera. Paris har et fantastisk parkliv som passer meg godt.





Den tredje dagen var mor sjøl enda bedre, men Versailles fristet ikke. Som vi sa. Versailles er der jo neste gang vi reiser til Paris, og det er rett. Vi startet dagen med en tur på markedet rett utenfor hotellet før vi tok metroen til Triumfbuen og gikk til toppen av den. Jeg er veldig fasinert av den nye triumfbuen som ligge i La Défense, så den må jeg nok besøke neste gang. I løpet av seks timer beveget vi oss fra Triumbuen, nedover Champs Élysés, over Place de la Concorde og gjennom Jardinn des Tuileries og til Louvre. En flott tur selv i varmen. Heldigvis finnes det alltid trær å sette seg i skyggen av.













Og nå var mor sjøl virkelig kviknet til, så vi satte oss like så greit på metroen og satte kursen mot Montmartre. Der ble det litt handel for frøkna, vi fikk sett Sacré-Cæur(som jeg forøvrig synes er flottere enn Notre-Dame) også fikk vi spist litt. Siste bildet er dessverre litt kornete, men jeg bare måtte ha det med. Glasset med Sprite kostet nemlig 8 Euro!! Kan du tenke deg? Det kostet en Euro mindre enn Quichen jeg spiste samme sted.





Den fjerde dagen gikk med til litt shopping før vi måtte sette kursen mot flyplassen. Heldigvis ble hjemturen en mye bedre opplevelse og jeg fikk lest ferdig boka som jeg startet på på dag to.
Og turen er enda ikke over. Vi mangler en koffert og i den ligger en stor del av mine og frøknas sommerklær, alle toalettsakene våre, noe av de vi handlet og gavene frøkna hadde kjøpt til venninner. Heldigvis ingenting vi dør om vi ikke får tilbake, men jeg kommer til å dø litt om den prikkete favorittkjolen min aldri mer kommer hjem. Vi får håpe alt er på plass over helga.

Og tilbake til Paris skal vi, men ikke på ei stund enda, tror jeg. Dette var nemlig tredje turen på åtte måneder for min del.