torsdag 31. juli 2008

Ut på biltur

Jeg husker godt barndommens bilturer. Å kjøre lenge. Stoppe på rasteplasser for en matbit. Sitte med slike hefter fra bensinstasjoner og krysse av ting man så. Og jeg husker spesielt en biltur sommeren før jeg ble ti år. Mamma, pappa, tante Oddny, kusine Lene, lillesøs og jeg på tur i en stasjonsvogn (jeg tror at det var Mazda og den var hvit og blå) til Danmark. For dere som kan telle har dere vel kommet til at vi var i overkant av hva en femseter kunne ta av passasjerer, men den gangen (i det Herrens år 1983) var visst ikke det noe problem. Og lillesøs var jo bare to og et halvt og satt på tantes fang, må vite. Vi hadde leid feriehus i Haderslev, langt sør-øst i Danmark og bilen var pakket opp etter alle kunstens regler. Jeg kan ikke huske, men vi må da ha hatt takgrind? Ja, for det blir en del når seks stykker skal være to uker i Danmark.
Turen står foran meg som et barndomsferieminne av de sjeldne. God stemning i bilen, selv om kusine Lene nok ble bilsyk, det ble hun jo alltid. Rast langs veien til Kristiansand, båt (som nok tok en evighet i forhold til dagens båter), tax-free og fort-fort-veien i Danmark hvor vår stasjonsvogn nok gav alt den hadde og litt til for å komme frem med tung last.


Ferieleiligheten var super. Seks sengeplasser, kjøkken og stue sammen og terasse og felleshage foran husrekkene. Det var der jeg ble kjent med Anita fra Grimstad som jeg brevvekslet med i mange år. Plenen var super til ballspill og det fantes stylter på stedet. Vi gikk og vi gikk. Og vi var på stranda. Nydelig sandstrand. Jeg husker at vi samlet stein i lassevis som vi tok med hjem (det gjør jeg forøvrig fortsatt i en alder av 34 år) også lå det noen som solte seg og badet nakne ved siden av oss. Sistnevnte gjorde veldig inntrykk på meg.


Da vi hadde vært en ukes tid kom mormor og morfar i den brune Asconaen (Ja, for de hadde vel ikke fått den grønne da?) sin på besøk. Mormor og morfar fikk selvsagt dobbelsenga og mamma og pappa flyttet på sofaen. Fullt hus og stormende jubel. Vi dro til Flensburg på shopping og jeg husker at jeg handlet snop til godteposene som jeg skulle ha i tiårsdagen min i august. Jeg brukte også sparepengene mine på et håndholdtspill med tre skjermer. Mitt første og eneste av sorten og ungene mine bruker det fortsatt.
Jeg husker godt da mamma og tante hadde dresset oss opp i hvite klær og hvite Kinasko da vi skulle til Djurs sommerland. Vi var grå da vi kom hjem. Og Legoland med mormor og morfar. Når vi ser på film fra Legolandbesøket er det bildene av morfar og lillesøs i legobåt som henger fast. Liten båt, lita jente og stor mann.


Da vi kjørte hjem var bilen stappfull. Seks mennesker, nykjøpte hageputer til hagemøblene, stein i kilovis, godteri fra Tyskland, og jeg tror jammen meg at mamma og tante hadde fått presset inn noen store potteplanter også. Der det er hjerterom er det plass til alt, tydligvis.
Ferieminner fra barndommen er noe eget, og nå er det jeg som er voksne og skal gi mine unger barndomsferieminner.


De siste fire årene har turen gått til Danmark og leirliv. I år var intet unntak. Nå har vi litt større bil en barndommens stasjonsvogn. Tiseters minibuss gir rom for det meste, og det er unektelig deilig å slippe å ha tre unger på ei rekke. Når man drar på biltur er selvsagt den viktigste investeringen å ha en god annenpilot. Vår bil har en i særklasse. Bloggaren sjøl. Jeg leser kart, administrer drikke, mat, noe salt for den som er litt kvalm, noe for den som vil ha litt søtt, jeg sender bak våtservietter, samler inn søppel, dreper småkryp som kommer inn i bilen og strikker. Strikkinga er forøvrig veldig viktig, så resten av bilen må selvsagt vente til jeg har strikket ut omgangen, skiftet farge eller andre viktige strikkerelaterteoppgaver før jeg kan leke servicedame. Det skulle da bare mangle.


Og vi har hatt en flott tur denne gangen også. Leirliv i seks dager, biltur videre til Sverige, ei natt på Ikea-hotellet i Âlmhult som seg hør og bør for Drånningen av Ikea, tre dager i Vimmerby med Astrid Lindgrens verden og bilturen hjem. Alt dette kunne jeg vist bilder av om jeg fikk til å laste opp bilder fra pcen min. Etter oppgraderingen, som ble gjort av snille Giram mens jeg var på ferie får jeg ikke til å sette inn bilder. Jeg får bare til å laste opp røde kryss, og de er ikke særlig spennende i lengden.


Jeg tar selvsagt i mot all hjelp jeg kan få, datadom som jeg er.

Etiketter: ,

lørdag 26. juli 2008

Marie gjør ting hun ikke kan - del 2

Sånn til vanlig, når jeg ikke har ferie, underviser jeg i kunst og håndverk. I utgangspunktet er jeg verken flink til å tegne eller forme i keramikk, men jeg føler at jeg får sånn noenlunde til å veilede elevene. Resultatene blir i alle fall gode, så litt tillater jeg å ta på min kappe.

I vår var vi fire kollegaer som fant ut at keramikk-kurs hadde vært moro. Og moro ble det. Vi lærte ulike teknikker, og jeg hadde godt av å friske opp det jeg lærte på Lærereskolen for ti år siden.
En av de første oppgavene på kurset var å lage en paprika i leire. Vi fikk levende modeller (i den grad paprika som er plukket lever) og det var morsomt å starte med en klump og forme paprikaen ut i fra den. Min paprika fikk en litt original farge. Jeg ville nemlig ikke ha grønn, gul, rød eller orange. *sær*

img_9151-nm.JPG

Så fikk vi mange kjevleoppgaver. Jeg prøvde meg på noen skåler, men de gikk i tusen knas under tørkinga. Men to glass ble det. Disse skal brukes til penner eller annet greier og egner seg vel egentlig ikke foroffentligheten eller til å drikkes av. Men skitt la gå. Skal man vise ting man ikke kan så skal man vise dem.

img_9152-nm.JPG

De tre tingene jeg har vist er alle laget i hvitleire og ikke den brune som vi pleier å bruke på skolen. Siste ting er laget i svartleire og det er kjevling som er teknikken. Denne ble jeg noenlunde fornøyd med. ikke det at den er perfekt, men den har et godt utgangspunkt for forbedringer.

img_9147-nm.JPG

Ja, om noen skulle lure så er det en engel. Knis.

Jeg kjenner på meg at jeg må jobbe litt mer med leire til eget bruk, for det var virkelig gøy.

Etiketter: